man setting up budget

Slik setter du opp et enkelt budsjett

Er du en av de som føler at lønningen forsvinner overraskende fort? Da kan et budsjett hjelpe deg med å planlegge økonomien og få en bedre oversikt over hvor pengene dine går hen. 

De aller fleste av oss har opplevd at lønningen tar slutt overraskende fort. Når det nærmer seg slutten på måneden er lønningskontoen tom, uansett hvor forsiktig vi har vært med forbruket vårt. Ikke har du har kjøpt noe spesielt, eller hatt noen store uforutsette kostnader, men uansett er kontoen skrapt tom uken før neste lønning. 

Da kan det lønne seg å sette opp et budsjett. Det er en lang rekke fordeler med å benytte et budsjett i privatøkonomien. Først og fremst får du en bedre oversikt over din egen økonomi, men du ser også hvor pengene dine går hen. Dette kan føre til at du klarer luke ut et tapssluk eller to som du ellers ikke hadde oppdaget. Du trenger ikke et avansert budsjett med grafer og kalkyler, men et helt enkelt budsjett som gjør det mye enklere å ta gode økonomiske vurderinger av egen økonomi. Noen av fordelen med et budsjett kan være:

  • Du når langsiktige sparemål raskere.
  • Unngår å miste kontrollen på økonomien og pådra deg dyr gjeld, eller betalingsanmerkninger. 
  • Sitter igjen med penger på konto som varer helt frem til neste lønning. 
  • Mer forutsigbar hverdag med kontroll på pengene dine. 

Sett opp ditt eget budsjett med vår gratis budsjettmal.

Hvordan kommer jeg i gang med et budsjett

Mange lar gjerne tanken om et budsjett bli liggende i skuffen fordi de frykter det er vanskelig å komme i gang. Heldigvis er det langt enklere enn mange frykter å lage sitt helt eget budsjett. Enkelt forklart er et budsjett bare en oversikt over inntekter og utgifter du har hver måned. Med andre ord trenger du en oversikt over hvor mye penger som kommer inn, og hvor mye penger som går ut av kontoen din hver måned. Benytter du vår budsjettmal kan du enkelt plotte inn tallene i sin ferdig programmerte kolonne i excel. 

Trinn 1: Inntekter

Det første vi taster inn i budsjettet vårt er de faste inntektene vi har hver måned. For de aller fleste kommer disse i form av lønn, trygd eller stipend. Husk også å ta med andre faste inntekter du måtte ha som barnebidrag, leieinntekter eller utbytter. 

Trinn 2: Faste utgifter

Vi deler utgiftsposten i to deler, først legger vi inn de faste utgiftene. Dette er utgifter vi vet kommer hver måned og inkluderer typisk:

  • Boliglån/husleie
  • Avdrag på gjeld / kredittkort
  • Strøm
  • Telefon
  • Forsikring
  • internett
  • Transport (bil, månedskort, etc)

Selv om disse i utgangspunktet er faste utgifter vi har, kan de endre seg overtid. Typiske eksempler på dette kan være at boligrenten endrer seg, eller at spotprisen på strøm varierer fra sesong-til-sesong. 

Ikke alle faste kostnader blir fakturert hver måned. Dersom du for eksempel mottar faktura på strøm, forsikring eller telefon kvartalsvis er det viktig at du deler beløpet pr. måned. Dette sikrer en jevn fordeling av kostnadene over de månedene fakturaen gjelder. 

Eksempel: Hvis din faktura fra forsikringsselskapet gjelder perioden januar – mars, og er på 1200,- deler du dette beløpet på 3. Da er kostnaden du fører i budsjettet 400,- hver måned. 

Kontroller dine faste utgifter regelmessig

Faste kostnader er gjerne noe man ikke tenker spesielt mye over, men det kan være enormt mye å spare ved å skifte leverandør jevnlig. For å holde de faste kostnadene så lave som mulig bør du derfor sette opp faste intervaller der du sammenligner priser fra andre leverandører. Spesielt telefon, strøm og forsikring er svært konkurransepregede markeder og du kan fort spare et betydelig beløp ved å skifte til en konkurrent. 

Trinn 3: Variable utgifter

Den tredje posten i budsjettet vårt er variable utgifter. Dette er utgifter du vet kommer, men vi vet ikke hvor mye de ender på hver måned. Typiske utgifter som kan regnes som variable er:

  • Klær/shopping
  • Mat
  • Abonnementer (underholdning)
  • Reiser og ferier
  • Restauranter og uteliv 

Fordelen med at vi bruker med kort når vi handler er at de aller fleste bankene tilbyr en oversikt over hva du har brukt penger på. Flere banker inkludert Nordea og DNB har i tillegg egne apper der du kan få presentert forbruksvanene dine. Disse tallene vil danne et godt grunnlag for hva du bør budsjettere med når det kommer til f.eks. mat og klær. En annen mulighet er å hente inn gjennomsnittstall fra SIFO.

En kjent årsak til at mange budsjetter sprekker er uforutsette kostnader. Du bør derfor hver måned sette av et fast beløp som kan dekke uforutsette kostnader. Dersom du ikke har bruk for beløpet inneværende måned lar du det bare stå på kontoen. På denne måten bygger du sakte, men sikkert opp en bufferkonto som kommer godt med den dagen kjøleskapet, vaskemaskinen eller bilen slutter å fungere. Behov for tannlege, veterinær eller helsekontroll er andre typiske utgifter som gjerne dukker opp uforutsett. Vær streng med deg selv på hva som kan regnes som en uforutsett utgift, da slipper du at bufferkontoen stadig tømmes for mindre viktige formål. 

Følg med på de variable utgiftene dine

For mange er det de variable utgiftene som gjerne tømmer lønnskontoen uten at man merker det. Små beløp som trekkes hyppig uten at man tenker over det kan fort resultere i store utgifter i året. En brus eller kopp kaffe til 20,- to ganger i uken vil gi en kostnad på 2080,- i året. Noen typiske småtyver i lommeboken din inkluderer:

  • Abonnementer du ikke bruker, men som fortsatt løper
  • Brus, kaffe, etc når du er på farten.
  • Småhandling på vei hjem fra jobben uansett om det er klar, mat eller annet. 

Ønsker du å teste ut hvordan små variable utgifter påvirker din hverdagsøkonomi kan du benytte Smarte Penger sin småutgiftskalkulator.

Trinn 4: Fokuser på sparing

Nå som vi har fått en god oversikt over både inntekter og utgifter ser du hvor mye rom du har for sparing. Forsøk derfor å sette opp automatisk trekk til en sparekonto, aksjefond eller lignende. Ved å ha det inkludert i budsjettet ditt er det mer sannsynlig at du vil sette beløpet til side og ikke bruke det til annet forbruk. 

Etterhvert som du kommer godt i gang med sparingen vil de aller fleste oppleve at de prioriterer sparing og investeringer fremfor nytt forbruk. Spesielt når avkastningen på sparingen begynner å bli synlig. Vi lover at en ferie betalt for med sparing fremfor kredittkort vil smake utrolig mye bedre når du kommer hjem igjen uten en kjemperegning. 

Trinn 5: Følg opp budsjettet ditt

Vi har nå gjort den mest omfattende delen av budsjetteringen. Budsjettet er satt opp, alle inntekter og utgifter er lagt inn, og vi har en god oversikt over det fulle bildet. Mange velger dessverre å gi seg her, og vil derfor aldri dra noe særlig nytte av jobben de har lagt ned. Hemmeligheten bak god budsjettering er nemlig løpende evaluering. Fordelen din er at det meste av arbeidet er allerede gjort, og du vil derfor bare trenge å sette av litt tid i kalenderen hver måned til å følge opp budsjettet ditt.

Når vi først begynner å evaluere våre egne forbruksvaner kan det være at man oppdager mønster man ikke tidligere har tenkt over, ser potensiale for å spare mer, eller rett og slett blir mer bevisst på hva man bruker pengene sine på. Sett derfor av litt tid på slutten av hver måned. Bruk denne til å tenke gjennom hva du ønsker endre og hvordan du kan justere budsjettet ditt. Finn gjerne små utgifter som kan sløyfes og føres over på sparing istedet.

Helt til slutt

Det finnes en lang rekke apper og tjenester som kan hjelpe deg både med sparing og budsjettering. For å ikke gjøre ting unødvendig komplisert anbefaler vi at du benytter de tjenestene du allerede har tilgang til i første omgang. Skulle du ønske å finne mer avanserte verktøy etterhvert kan dette gjøres i fremtiden. Mange starter alt for komplisert og gir derfor opp sin budsjettering. Vi anbefaler derfor at du:

  • Bruker nettbanken din, samt oversiktene banken kan gi. 
  • Starter med et enkelt Excel eller Google sheets regneark. 
  • Eventuelt benytter en skrivebok eller ringperm for bokføring. 

Du kan laste ned vår budsjettmal til Excel helt gratis. 

Rull til toppen