5 Ting du bør vite om forbrukslån før du søker

I dag er det mer enn 60 forskjellige banker som tilbyr forbrukslån på det norske markedet. Dette er kun inkludert de som har godkjent konsesjon til å drive med kredittvirksomhet i Norge. På toppen av disse kommer utenlandske foretak som gjennom aggressiv markedsføring lokker til seg norske kunder på nett. 

Kravene for å få innvilget et forbrukslån er svært lave og forbrukslån innvilges på en stor skala. En rask undersøkelse hos Gjeldsregisteret viser at nordmenn samlet har 152 milliarder kroner i usikret gjeld. Dette inkluderer kredittkort, forbrukslån, SMS lån, delbetaling og faktureringskort. Av dette svimlende beløpet er 49 milliarder kroner rentebærende med et snitt på 14% effektiv rente. Selv om de aller fleste er enige om at forbrukslån er svært kostbart, tar vi stadig opp mer i usikret gjeld. 

Unngå hastverk

Bankene som tilbyr forbrukslån benytter gjerne aggressiv markedsføring og det er derfor lett å få inntrykket av av hvem som helst kan få seg et forbrukslån. Det er nettopp derfor essensielt å unngå hastverk når man skal ta opp forbrukslån. Fallgruvene knyttet til forbrukslån er mange og et lån kan fort føre til problemer i privatøkonomien. 

Så om du vurderer å ta opp et forbrukslån er det viktig at du setter deg godt inn i vilkårene. Dersom du har tenkt å bruke lånet på noe du virkelig ønsker deg, kan det fort føre til at man har litt tunnelsyn. Da kan fort det i “liten skrift” bli hoppet over og man sitter igjen med et svært kostbart lån med lang løpetid. 

Nedbetalingstiden påvirker totalkostnaden

Dersom du tidligere har brukt en lånekalkulator har du mest sannsynlig lagt merke til at totalkostnaden knyttet til lånet endrer seg over tid. Spesielt vil de faste månedsbeløpene fort bli overkommelige kostnader om man velger lang nedbetalingstid. Nettopp denne fellen gjør at mange inngår et forbrukslån. 

Når månedsavdraget senks til et mer overkommelig beløp, glemmer mange at rentekostnaden øker. Du gjør derfor lurt i å kvitte deg med usikret gjeld så raskt som mulig. Har du en tusenlapp til overs kan det derfor være lurt å bruke denne til å betale ned litt ekstra på lånet. 

Ettersom forbrukslån er strukturert som annuitetslån vil rask nedbetaling spare deg enormt mye i renteutgifter. Det som er verdt å merke seg på annuitetslån er at renten beregnes hver måned basert på det gjenstående beløpet. Da sier det seg selv at desto færre ganger rentekostnaden beregnes, desto mer svarer du på lånet ditt. 

Renten er ikke fast

Uansett hvordan tilbud du takker ja til er det liten tvil om at forbrukslån er kostbart. Du må belage deg på en effektiv rente et sted mellom 15 og 20%. Langsiktig betyr dette som vi påpekte tidligere at det er knyttet enorme rentekostnader til forbrukslån. 

I tillegg til at renten allerede er høy så følger den markedet generelt. Dette betyr at du risikerer en økning i renten dersom det generelle rentemarkedet også stiger. Lånet ditt kan derfor bli enda dyrere dersom en renteoppgang treffer økonomien. Kreditor er ved sin fulle rett til å oppjustere renten på lånet, så lenge du mottar 6 ukers forvarsel om endringen. 

Dette er grunnen til at du aldri bør søke om et lån som strekker privatøkonomien din maksimalt. Du bør etterstrebe at det er noe slingringsmonn slik at du kan håndtere eventuelle renteoppganger. Det er derfor en svært risikabel strategi å basere seg på en privatøkonomi som såvidt går opp med lånet på nåværende rentenivå. Et budsjett kan være et nyttig verktøy for å sikre seg en levedyktig privatøkonomi. Du kan lese mer om hvordan du setter opp et realistisk budsjett her

Lånetilbudet er personlig

Kanskje du kjenner noen som har fått et knallgodt tilbud fra en forbruksbank? Da kan det være fristende å sende inn en søknad hos den samme banken, men det er verdt å merke seg at du ikke er garantert de samme vilkårene. Hvert tilbud fra en kreditor er nemlig basert på en individuell vurdering av din privatøkonomi. Dette betyr at du kan motta både bedre og dårligere tilbud en andre kunder. 

Når banken mottar din søknad vil det automatisk innhentes en kredittvurdering. Her får banken opplysninger om din privatøkonomi, kreditthistorikk og eksisterende gjeld. Disse opplysningene kommer fra et kredittopplysningsbyrå (Experian, Bisnode, Creditsafe m.flere) og er basert på offentlig tilgjengelige tall om økonomien din. Deretter vil banken gjennomføre en risikoanalyse for å vurdere risikoen knyttet til å låne deg penger. 

Dersom banken slår fast at det er høy risiko for mislighold, vil dette reflekteres i at du enten får avslag på søknaden, eller mottar et tilbud med høy rentekostnad. Dette er bankens måte å kompensere for den økte risikoen. Tilsvarende vil du motta et lån med gunstigere vilkår dersom du har god privatøkonomi og lav risiko. 

Lav kredittscore vil svekke søknaden din

Når bankene gjennomfører risikoanalysen sin er det spesielt kredittscore de legger mye vekt på. Dette er en poengsum utarbeidet av kredittopplysningsbyråene for å enkelt kategorisere forskjellige låntakere. Din kredittscore vil derfor ha høy betydning for hvilke vilkår du ender opp med i lånetilbudet ditt. 

Alle nordmenn over 18 år vil ha tildelt en kredittscore fra kredittopplysningsbyråene. Denne poengsummen er beregnet ved hjelp av avanserte algoritmer og fungerer som en pekepinn for hvor sannsynlig det er at du pådrar deg en betalingsanmerkning de neste 12 månedene. 

Faktorene som har betydning for din kredittscore er:

Betydningen av denne scoren skal gi bankene en formening om hvor sannsynlig det er at du kan få betalingsproblemer og misligholde lånet ditt. Dette gjelder spesielt for usikret gjeld da din betalingsevne er eneste sikkerhet banken har for utlånt kapital. Vi kan derfor trygt si at en lav kredittscore vil svekke søknaden din og ofte ende i avslag. 

Lånebeløp og rente påvirker hverandre

Det er ingen hemmelighet at kreditorer har til hensikt å tjene penger på lånet ditt. For at de skal ha skalerbar inntekt på lånevirksomhet må det være en sammenheng mellom beløpet du låner og rentetilbudet ditt. Om en bank skal ha samme gevinsten på å låne deg 10.000,- og 500.000,- er det lite trolig av banken vil gi overskudd særlig lenge. 

Tommelfingerregelen for usikret gjeld er derfor at lavt lånebeløp betyr høy effektiv rente, og vice versa. Dette er for at banken med sikkerhet skal kunne opprettholde lønnsomheten ved lånevirksomheten sin uansett hvor stort beløp de låner ut. 

Så for at du skal kunne redusere rentekostnaden din, er det nedbetalingsperioden du må kutte ned på. Dersom du betaler ned lånet fortere enn banken har estimert vil rentekostnaden kuttes tilsvarende. Dette gjør at du sparer penger på rentekostnaden som heller kan gå til innfrielse av lånet eller andre formål. 

Bruk en låneagent om du skal søke om forbrukslån

Dersom du har bestemt deg for å søke om forbrukslån vil det være ønskelig å oppnå de beste vilkårene. Forbrukslån er allerede et kostbart finansieringsalternativ og du bør derfor forsøke å holde totalkostnaden så lav som mulig. 

Da kan en låneagent komme godt med. Ved å søke gjennom en låneagent vil du raskt kunne innhente tilbud fra flere banker samtidig og sørge for at bankene konkurrerer om deg. Dette sikrer deg de beste vilkårene og en konkurransedyktig rente. Da kan du i ro og fred velge det tilbudet som passer privatøkonomien din best. 

Sett deg godt inn i vilkårene for hvert enkelt lån, sammenlign totalkostnaden og se på hvilke rentenivåer banken kan tilby. Dersom to banker tilbyr tilsvarende vilkår kan du forsøke reforhandle et tilbud og kanskje bli kvitt noen gebyrer. Det er attraktivt for bankene å låne ut til forbrukslån og de vil derfor gjerne konkurrere om kundeforholdet ditt.

Slik blir du kvitt gjelden så raskt som mulig

Stadig flere opplever at de sitter med dyr forbruksgjeld som trekker ned privatøkonomien. Da kan det være godt å vite at det finnes to effektive fremgangsmåter for å raskest mulig bli kvitt gjelden igjen. 

De aller fleste norske husstander har en eller flere former for gjeld. Disse kan inkludere boliglån, billån, forbrukslån, kredittkort eller studielån. Uansett hvordan lån det måtte være så har de alle en ting til felles, gjelden må betales tilbake. 

Det er få personer som kjenner så godt til nordmenns økonomi vaner som Hallgeir Kvadsheim. Både som økonomisk rådgiver og TV-profil har han i en årrekke lært nordmenn hvordan de mest mulig effektivt kan komme seg ut av en utfordrende økonomi. 

Så når Hallgeir påpeker at nordmenn generelt er flinke til å betale ned på gjelden din, så tror vi på det. Allikevel har vi historisk høy belåning på norske husholdninger. Nordmenn har en gjeld på svimlende 3000 milliarder kroner hos banker og kredittforetak. Mye av dette er knyttet til at det stadig blir dyrere å kjøpe bolig i Norge, men i tillegg blir det stadig vanligere å ta opp forbrukslån, benytte kredittkort eller lånefinansiere nye kjøp. 

Nye tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenn samlet har 155 milliarder kroner i forbruksgjeld. Dette inkluderer forbrukslån, kredittkort, faktureringskort og lånefinansiering. Denne gjelden har i gjennomsnitt en nominell rente på 14,18% som er skremmende høyt når man tar lånebeløpet til vurdering. Denne gjelden er fordelt på 3.175.760 personer og er utestående hos 167 forskjellige banker og kredittforetak. 

Få oversikt over gjeldssituasjonen din

Det første og kanskje viktigste når du skal kvitte deg med gjeld er å få en oversikt over hvor mye du har utestående. Takket være gjeldsregisteret som regjeringen innførte i 2019 har dette blitt en relativt enkel sak. Her kan du logge deg inn med bankID og finne en oppdatert oversikt over all utestående gjeld, samt innvilget rammekreditt hos norske banker og kredittforetak. 

Benytt derfor opplysningene fra gjeldsregisteret til å lage en oversikt. Her er det viktig at du lager en oversikt over følgende opplysninger:

Disse vil være essensielle når vi senere skal finne den mest effektive strategien for å kvitte oss med gjelden igjen. Du trenger ikke å lage en omfattende oversikt eller komplisert Excel ark. For de aller fleste vil det holde å lage en liste der du enten etter størrelse eller effektiv rente lister opp lånene i stigende rekkefølge. Dette vil gjøre det enkelt å ha oversikt underveis. 

Når dette er gjort kommer spørsmålet; hvordan kvitter man seg med gjelden raskest mulig?

To effektive strategier

Når du skal nedbetale på gjelden din finnes det spesielt to strategier som økonomene anbefaler. Disse to har en rekke likhetstrekk, men har også noen vesentlige forskjeller som gjør at de skiller seg fra hverandre i fremgangsmåte. De to det er snakk om er snøskredmetoden og snøballmetoden. 

Snøskredmetoden

Den første strategien vi skal se nærmere på er snøskredmetoden. Denne strategien går ut på at du hele tiden fokuserer på den dyreste gjelden. Da kommer listen vi allerede har laget godt med. Her vil du hele tiden forsøke å kvitte deg med den gjelden som har høyest effektiv rente. På denne måten vil du etterhvert spare inn penger gjennom lavere rentekostnader og til slutt sitte igjen med billigste gjelden. Ifølge økonomene vil snøskredmetoden føre til nedbetaling av gjeld i følgende rekkefølge: 

  1. Kredittkortgjeld
  2. Lånefinansiering
  3. Forbrukslån
  4. Billån
  5. Boliglån
  6. Studielån

Snøballmetoden

Den andre strategien populær blant økonomene er snøballmetoden. Forskjellen her er at du hele tiden fokuserer på det laveste beløpet, ikke det dyreste beløpet. Her vil du hele tiden fokusere på det minste lånebeløpet ditt, og betale ned ett og ett lån av gangen. Selv om de aller fleste økonomene er enige om at man bør fokusere på det dyreste lånet først, viser forskning at snøballmetoden ofte er den mest effektive. I en studie gjennomført av Remi Trudel viste forskningen at de som fulgte snøballmetoden oftest betale ned gjelden sin kjappere. Ifølge forskerne er grunnen til dette basert på motivasjon. Ved å fokusere på et beløp om gangen vil man raskere oppleve fremgang i nedbetalingen sin og derfor oppnå høyere motivasjon til å fortsette. Dette øker sannsynligheten for at man fortsetter å nedbetale på gjelden sin langsiktig og til slutt oppnår gjeldsfrihet. 

Ikke la deg friste

En feil mange gjør når de skal kvitte seg med gjeld er å la fristelsen til økt forbruk lokke dem bort fra målet. Spesielt er dette aktuelt når man får igjen penger på skatten, feriepengene utbetales på konto, eller man får et annet uforutsett kontantbeløp inn på konto. Det beste eksempelet på dette er tilgodehavende på skatten.

Dette er gjerne noe de aller fleste opplever jevnlig og resultatet er at man får igjen et betydelig beløp. Allikevel ender dette gjerne opp som økt forbruk fremfor nedbetaling av gjeld. Alt for mange lar seg friste til å kjøpe ny datamaskin, TV, klær eller reiser når de får et ekstra beløp inn på konto. Da er det viktig å merke seg at dette er penger som kan gi store utslag på gjeldsgraden din. 

Om du for eksempel opplever å få igjen 25.000,- på skatten kan dette innfri en betydelig sum på gjelden din. Om du til vanlig setter av 2000-2.500,- i måneden til nedbetaling av gjeld vil det i praksis bety at du innfrir 10 måneders arbeid i en svisj! Dessverre er det alt for mange som glemmer betydningen av dette og heller lar seg friste til å handle noe de måtte ønske seg. Da er det viktig å huske fordelen med å oppnå gjeldsfrihet fremfor kortsiktig glede i form av økt forbruk. Hold stø kurs og ikke la deg friste!