Unngå disse 5 kredittkort tabbene

Vi nordmenn har et enormt utvalg av kredittkort, men er også blant de aller beste til å trekke kortet i tide og utide. Dette har ført til at stadig flere opplever økonomiske problemer som gjerne starter med en stor kredittkortgjeld. For selv om disse kortene er svært praktiske verktøy å ha i bakhånd, kan de også raskt bli svært kostbare. 

En gjennomgang på Finansportalen viser at det finnes mer enn 300 forskjellige kredittkort i Norge. Disse har en effektiv rente som ligger mellom 16% og 37%. Nettopp denne renten gjør at mange vegrer seg for å bruke et kredittkort, og mange har kortet kun for nødstilfeller. Dette fører gjerne til at man ikke trekker kredittkortet før man mangler penger, da havner man fort i en ond spiral der konstant kredittkortgjeld tynger ned privatøkonomien. 

Dette er grunnen til at vi skal se nærmere på 5 av de vanligste kredittkort fellene mange gjør, og hvordan bruk av kredittkort i hverdagen faktisk kan være et nyttig verktøy. Så her har du fem grunnleggende kredittkort tabber du bør unngå. 

1. Betaler kun minstebeløpet

Minstebeløpet på kredittkort er den raskeste veien til økonomiske problemer. Allikevel er det svært mange som svarer at de kun betaler minstebeløpet på kredittkort fakturaen sin hver måned. Mange av de som havner i økonomiske utfordringer kan gjerne spore problemene tilbake til økende kredittkortgjeld. 

Årsaken til dette er at man har valgt å betale ned minstebeløpet på fakturaen, dette beløpet er gjerne 3% av utestående gjeld, men når kredittkortgjelden har opp mot 37% effektiv rente, dekker dette knapt nok rentekostnaden på gjelden din.

 Dessverre betyr dette at gjelden din hos kredittkortselskapet bare blir marginalt mindre hver måned. Velger du å betale inn minstebeløpet er du en svært lønnsom kunde hos kredittkortselskapet, men du kommer aldri til å bli kvitt det utestående beløpet. 

Derfor er det bare en ting å gjøre dersom du har opparbeidet deg kredittkortgjeld. Følg nøye med på den effektive renten og betal tilbake så mye du kan av det du skylder hver måned. Unngå å ta opp ytterligere kreditt på kortet, sett gjerne opp en nedbetalingsplan for å innfri gjelden så raskt og effektivt som mulig. 

2. Setter seg ikke inn i vilkårene

Når du søker om kredittkort må du signere en avtale med kredittkortselskapet. Denne avtalen inneholder gjerne mye standard informasjon, men også vilkårene for kortet. Da snakker vi gjerne om å “lese det i liten skrift”. Mange signerer bare kontrakten og tar seg ikke tiden til å lese gjennom ført. Dette kan fort koste deg dyrt. 

Svært mange kredittkort kommer nemlig med en lang rekke goder, som for eksempel forsikring. Spesielt reiseforsikring og avbestillingsforsikring er gjerne inkludert gratis dersom du betaler for reisen med kredittkortet. Feilen mange gjør er at de tar det for god fisk at man har en fullverdig reiseforsikring. 

For så lett er det dessverre ikke. Kredittkortselskapenes forsikring er gode å ha, men de er ikke like dekkende som en fullverdig reiseforsikring. Du må derfor sette deg godt inn i det som står i liten skrift før du begir deg ut på en reise med denne forsikringen. Spesielt må du sette deg godt inn i vilkårene for forsikringen og hvilke dekningsgrad den gir. Da vil du unngå å begi deg ut på en reise i god tro om at du har forsikring, når du i realiteten kun er delvis forsikret. 

3. Unngå impulskjøp på kreditt

En typisk feil mange gjør når det gjelder kredittkort er å anse kredittrammen som penger på konto. Nordmenn elsker impulskjøp, men det er viktig å merke seg at kjøp gjort på kreditt fort kan føre med seg både kredittkortgjeld og høye renteutgifter. 

Det kan derfor være en fordel å planlegge kredittkortbruken din. Målet er at du ikke handler for mer på kreditt, enn du klarer å betale når neste faktura dukker opp i posten. Dette vil kreve noe disiplin, men for de aller fleste er dette en smal sak. 

Et budsjett kommer godt med når du skal ha kontroll på økonomien din. Da vil du enkelt se hvor mye penger som kommer inn og hvor mye som går ut hver måned, du vil også kunne kartlegge hvor mye overskuddskapital du sitter igjen med. Det er pengene som blir til overs når alle faste kostnader er dekket som kan benyttes til å innfri en kredittkortfaktura. 

Selv om et budsjett er et nyttig verktøy, vil det kreve en disiplinert holdning fra deg. Du må unngå fristelsen for å dra kredittkortet ditt på impulskjøp. En god tommelfingerregel er å sove på det. Med det mener vi at dersom du kommer over noe du impulsivt har lyst til å kjøpe, så gi det 24-48 timer betenkningstid først. Noen ganger vil du fortsatt ha lyst på tingen etter noen dagers betenkningstid, men oftest ender det opp med at man kanskje ikke trengte det allikevel. 

4. Velger feil valuta

Nordmenn er flittige brukere av kredittkort i utlandet. Mye av dette er knyttet til den ekstra tryggheten som følger med et kredittkort. Men det mange ikke er klar over er at alle kjøp gjennomført i utlandet har to forskjellige priser. Du har garantert opplevd det når du skal betale, spørsmålet om du ønsker betale i NOK eller lokal valuta dukker alltid opp. 

Her gjør mange den feilen at de velger prisen de kjenner igjen, nemlig NOK. Her kan det være mye å spare ved å velge lokal valuta dersom man ofte benytter et kredittkort i utlandet. Grunnen til at vi nevner dette er enkel. 

Et restaurantbesøk eller shopping for 2000,- kan med andre ord koste en ekstra hundrelapp dersom du velger feil valuta når du betaler. Skjer det ofte kan det fort bli betydelige summer som ellers kunne vært benyttet til helt andre ting. 

5. Glemmer den rentefrie perioden på kortet

Den klart største fordelen med et kredittkort er at man slipper å betale rente på pengene man låner i en periode. Dette betyr i utgangspunktet man kan låne penger helt gratis, dersom du sørger for å innfri hele beløpet når fakturaen kommer. I Norge er det vanlig at kredittkortselskapene lar deg låne penger rentefritt i 50 dager.

Dette betyr i praksis at den månedlige fakturaen du mottar kommer før renten har begynt å løpe på kortet. Feilen mange gjør her er at de ikke utnytter denne muligheten til å låne gratis. Istedenfor belaster de større beløp enn det de kan innfri og lar det derfor påløpe rentekostnader. Når kredittkortgjelden blir rentebærende er dette gjerne med svært høy effektiv rente. 

Etter at dette har pågått i noen måneder sitter man igjen med en svært kostbar kredittkortgjeld som løper løpsk med renter man knapt klarer holde følge med. Kredittkort kan derfor være et svært nyttig verktøy så lenge man holder seg innenfor den rentefrie perioden. 

Spesielt aktuelt er dette dersom kortet er knyttet opp mot lojalitetsprogrammer hos flyselskaper eller hoteller. Da kan man helt gratis bygge seg opp bonuspoeng ved å anvende kortet til daglige innkjøp, men det er viktig at man innfrir hele beløpet hver måned. Det er lite som er bedre enn å opptjene en gratis ferietur på dagligdagse innkjøp som mat og drivstoff. 

Finn kortet som passer ditt formål

Som tidligere nevnt finnes det nesten 300 forskjellige kort tilgjengelig på det norske markedet. Dette betyr at det finnes kort med belønninger for alle formål. Ta deg derfor tiden til å sammenligne flere kort og finn det kortet som passer din privatøkonomi best. 

Kanskje du ønsker et kort som gir deg bonuspoeng som gjør det mulig å opparbeide seg en feriereise? Eller kanskje cashback er mer din greie? Uansett hva du måtte ønske så finnes det en lang rekke alternativer og det er verdt å sette seg godt inn i vilkårene knyttet til de forskjellige kortene. 

Kredittkort kan nemlig være et svært nyttig verktøy, dersom du benytter det korrekt. Alt fra gratis forsikring til rabatter og bonuspoeng er gjerne inkludert i kortet ditt. Og så lenge du sørger for å betale hele fakturaen hver måned, er dette goder som følger kortet ditt helt gratis. 

Slik blir du kvitt gjelden så raskt som mulig

Stadig flere opplever at de sitter med dyr forbruksgjeld som trekker ned privatøkonomien. Da kan det være godt å vite at det finnes to effektive fremgangsmåter for å raskest mulig bli kvitt gjelden igjen. 

De aller fleste norske husstander har en eller flere former for gjeld. Disse kan inkludere boliglån, billån, forbrukslån, kredittkort eller studielån. Uansett hvordan lån det måtte være så har de alle en ting til felles, gjelden må betales tilbake. 

Det er få personer som kjenner så godt til nordmenns økonomi vaner som Hallgeir Kvadsheim. Både som økonomisk rådgiver og TV-profil har han i en årrekke lært nordmenn hvordan de mest mulig effektivt kan komme seg ut av en utfordrende økonomi. 

Så når Hallgeir påpeker at nordmenn generelt er flinke til å betale ned på gjelden din, så tror vi på det. Allikevel har vi historisk høy belåning på norske husholdninger. Nordmenn har en gjeld på svimlende 3000 milliarder kroner hos banker og kredittforetak. Mye av dette er knyttet til at det stadig blir dyrere å kjøpe bolig i Norge, men i tillegg blir det stadig vanligere å ta opp forbrukslån, benytte kredittkort eller lånefinansiere nye kjøp. 

Nye tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenn samlet har 155 milliarder kroner i forbruksgjeld. Dette inkluderer forbrukslån, kredittkort, faktureringskort og lånefinansiering. Denne gjelden har i gjennomsnitt en nominell rente på 14,18% som er skremmende høyt når man tar lånebeløpet til vurdering. Denne gjelden er fordelt på 3.175.760 personer og er utestående hos 167 forskjellige banker og kredittforetak. 

Få oversikt over gjeldssituasjonen din

Det første og kanskje viktigste når du skal kvitte deg med gjeld er å få en oversikt over hvor mye du har utestående. Takket være gjeldsregisteret som regjeringen innførte i 2019 har dette blitt en relativt enkel sak. Her kan du logge deg inn med bankID og finne en oppdatert oversikt over all utestående gjeld, samt innvilget rammekreditt hos norske banker og kredittforetak. 

Benytt derfor opplysningene fra gjeldsregisteret til å lage en oversikt. Her er det viktig at du lager en oversikt over følgende opplysninger:

Disse vil være essensielle når vi senere skal finne den mest effektive strategien for å kvitte oss med gjelden igjen. Du trenger ikke å lage en omfattende oversikt eller komplisert Excel ark. For de aller fleste vil det holde å lage en liste der du enten etter størrelse eller effektiv rente lister opp lånene i stigende rekkefølge. Dette vil gjøre det enkelt å ha oversikt underveis. 

Når dette er gjort kommer spørsmålet; hvordan kvitter man seg med gjelden raskest mulig?

To effektive strategier

Når du skal nedbetale på gjelden din finnes det spesielt to strategier som økonomene anbefaler. Disse to har en rekke likhetstrekk, men har også noen vesentlige forskjeller som gjør at de skiller seg fra hverandre i fremgangsmåte. De to det er snakk om er snøskredmetoden og snøballmetoden. 

Snøskredmetoden

Den første strategien vi skal se nærmere på er snøskredmetoden. Denne strategien går ut på at du hele tiden fokuserer på den dyreste gjelden. Da kommer listen vi allerede har laget godt med. Her vil du hele tiden forsøke å kvitte deg med den gjelden som har høyest effektiv rente. På denne måten vil du etterhvert spare inn penger gjennom lavere rentekostnader og til slutt sitte igjen med billigste gjelden. Ifølge økonomene vil snøskredmetoden føre til nedbetaling av gjeld i følgende rekkefølge: 

  1. Kredittkortgjeld
  2. Lånefinansiering
  3. Forbrukslån
  4. Billån
  5. Boliglån
  6. Studielån

Snøballmetoden

Den andre strategien populær blant økonomene er snøballmetoden. Forskjellen her er at du hele tiden fokuserer på det laveste beløpet, ikke det dyreste beløpet. Her vil du hele tiden fokusere på det minste lånebeløpet ditt, og betale ned ett og ett lån av gangen. Selv om de aller fleste økonomene er enige om at man bør fokusere på det dyreste lånet først, viser forskning at snøballmetoden ofte er den mest effektive. I en studie gjennomført av Remi Trudel viste forskningen at de som fulgte snøballmetoden oftest betale ned gjelden sin kjappere. Ifølge forskerne er grunnen til dette basert på motivasjon. Ved å fokusere på et beløp om gangen vil man raskere oppleve fremgang i nedbetalingen sin og derfor oppnå høyere motivasjon til å fortsette. Dette øker sannsynligheten for at man fortsetter å nedbetale på gjelden sin langsiktig og til slutt oppnår gjeldsfrihet. 

Ikke la deg friste

En feil mange gjør når de skal kvitte seg med gjeld er å la fristelsen til økt forbruk lokke dem bort fra målet. Spesielt er dette aktuelt når man får igjen penger på skatten, feriepengene utbetales på konto, eller man får et annet uforutsett kontantbeløp inn på konto. Det beste eksempelet på dette er tilgodehavende på skatten.

Dette er gjerne noe de aller fleste opplever jevnlig og resultatet er at man får igjen et betydelig beløp. Allikevel ender dette gjerne opp som økt forbruk fremfor nedbetaling av gjeld. Alt for mange lar seg friste til å kjøpe ny datamaskin, TV, klær eller reiser når de får et ekstra beløp inn på konto. Da er det viktig å merke seg at dette er penger som kan gi store utslag på gjeldsgraden din. 

Om du for eksempel opplever å få igjen 25.000,- på skatten kan dette innfri en betydelig sum på gjelden din. Om du til vanlig setter av 2000-2.500,- i måneden til nedbetaling av gjeld vil det i praksis bety at du innfrir 10 måneders arbeid i en svisj! Dessverre er det alt for mange som glemmer betydningen av dette og heller lar seg friste til å handle noe de måtte ønske seg. Da er det viktig å huske fordelen med å oppnå gjeldsfrihet fremfor kortsiktig glede i form av økt forbruk. Hold stø kurs og ikke la deg friste!